Det er stor ståhei i norske media for tiden fordi Senterparti-politiker Liv Signe Navarsete har tatt imot et armbånd for jobben som gudmor for et skip. Jeg har ingen sans for det Senterpartiet står for politisk, men gud hjelpe meg. Det får være måte på. Så lenge man har hatt tradisjonen med gudmor som døper skipet, så har man vel også hatt tradisjonen med at gudmoren får en gave vil jeg tro.
Dette har ingenting med om verdien på gaven er en passende timebetaling. (Jeg selv mottok en gang en medalje av skipsreder Jebsen for å ha spilt i skolekorpset som kastet glans over en stabelavløpning i 1974. Jeg bør kanskje holde meg unna politikken.)
Eva Joly – den norsk-franske korrupsjonsjegeren som ble berømt for å ha avslørt omfattende korrupsjon i Elf går da også ut og sier at dette er storm i en andedam, og at det må da være litt slingringsmonn.
Jeg kunne ikke vært mer enig.
Men – så er det det da: Det er politikerne som lager reglene. Svært så detaljerte sådanne. Og det er politikerne som bestemmer at det faktisk ikke skal finnes noe slingringsmonn overhodet i forhold til lovens bokstav.
Derfor blir en en filipinsk kvinne –norsk hustru og mor til et norsk barn, kastet ut av landet fordi hun har jobbet 7 timer mer pr uke på en bensinstasjon i forhold til det arbeidstillatelsen tillot. Derfor må naboen bygge om garasjen fordi takvinkelen var litt feil i forhold til byggetillatelsen. Derfor må jeg vente 5 minutter før jeg kan få en kald øl til lunchen, fordi klokka bare er 11:55.
Fra skjebner til uvesentligheter.
Det er noen som har bestemt at det skal være sånn, Liv Signe.
Og det er ikke meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar