«Den feministiske kommunen»

«Den feministiske kommunen» blir SV’s hovedsak i kommunevalgkampen til neste år. (Enstemmig landsstyrevedtak.)

Partileder Audun Lysbakken har også i flere taler den siste tida slått fast at «det feministiske perspektivet skal gjennomsyre alt partiet foretar seg».

Kvinnepolitisk leder i SV, Marthe Hammer, følger opp og forlanger en «feministisk sykkelpolitikk». (VG 03.11.14)

Ikke det at jeg mistenker SV for ikke å tenke på menn. Det er tross alt kort tid siden Audun Lysbakken ville ha statssubsidierte «trillegrupper» for menn.

Nå er det altså kommunene som skal bli mer rosa.

Men hvorfor stoppe med kommunene? Hvorfor ikke «De feministiske fylkene» eller «Det feministiske Norge»? Eller for den saks skyld «Den feministiske staten i Norge or Norden»?

Det er lov å tenke stort.

”Kapitalismen er et underlig sted”

Det mener i alle fall Bjørgulf Brånen, redaktør i Klassekampen. Brånen sier veldig mye interessant og klokt. Det er derfor jeg holder avisen hans. Men noen ganger tar dogmatikken over for logikken.

Sitat fra avisas lederartikkel 02.12.14: ”Statoils aksjekurs faller som en stein som følge av oljeprisen, noe som vil føre til mindre inntjening. Likevel har Statoil bundet seg til masten ved å love aksjonærene utbytte, som om ingenting har skjedd. Forstå det den som kan.”

Kanskje jeg kan hjelpe deg et stykke på vei Brånen.

For det første: et selskaps inntjening henger i liten grad sammen med aksjekursen. Men det motsatte gjelder: aksjekursen er avhengig av selskapets inntjening. Det er to helt forskjellige ting.

Man kan tjene penger på en aksje på to måter:

1. Kursutvikling. Enten går aksjekursen opp, og man selger for mer enn man betalte for aksjen, eller man betaler for å låne aksjen fra noen, selger den, og satser på at aksjekursen går mer ned enn man betaler for å låne den, og dermed tjener på kursfallet når man kjøper den tilbake. (Shorting)
2. Utbytte. Selskapet betaler et utbytte til aksjonærene, omtrent som bankene betaler renter på ditt baninnskudd.

Hvorvidt noen er interessert i å kjøpe en aksje eller ikke, er avhengig av at man tror aksjen vil gi en større avkasning enn om man satte pengene i banken og fikk utbetalt renter.

Hvis aksjekursen går ned, så taper aksjonærene penger. Da gjenstår muligheten for utbytte. Også en aksje som faller kan være en god investering hvis utbytte er bedre enn renten i banken. Hvis ingen av mulighetene er tilstede, så er det ganske enkelt en uklok investering.

Hvis det ikke er mulig å tjene penger på en aksje, er det heller ingen som vil kjøpe den. Hvis ingen vil kjøpe aksjen, så blir det vanskelig for selskapet å hente inn penger for å finansiere investeringer.

Det påvirker muligheten til høyere inntjening Brånen.

Dommedagsprofetene gir seg aldri.

Det kommer alltid en ny undergang. Denne gangen er det oljeprisen som fører oss rett til helvete. Både finansministeren og sjefsøkonom i Handelsbanken - NRK’s fasit på alt som har med økonomi å gjøre, Knut Anton Mork, m.fl. uttaler seg på Dagsrevyen (29.11) om at «Nå ser vi den nedgangen vi i mange år har visst måtte komme», «Dette kommer til å få meget store konsekvenser for norsk økonomi», «Dette kommer til å bli langvarig», «Dette er veldig dramatisk for norsk industri» o.s.v.

Oljeprisen har falt fra årets toppnivå på 115$ pr fat til rundt 77$. Altså rundt 44%. Denne gangen utløst av USA’s skiferolje og aksjemarkedets reaksjon på at OPEC møtet vedtok å opprettholde dagens produksjonsvolumer. (Sikkert fordi OPEC's oljeministre ikke forstår noenting som helst.)

Jeg har jobbet hele mitt yrkesliv i oljebransjen. 29 år etter hvert. Det er vel omtrent da man begynner å mimre.

Fra 115$ til 77$ denne gang altså. Ja, det er mye. Men hva var oljeprisen før den ble 115 dollar?

Vi må faktisk «helt tilbake» til 2007 for å finne en oljepris lavere enn dagens nivå. (72$ pr fat i årsgjennomsnitt for Brent Blend.)

I 1998 nådde oljeprisen historisk lave 12,72$. Fra 1986 til 1987 falt den med 47,6%. Fra 1999 til 2000 steg den med 58,6%. Fra 2007 til 2008 steg den med 34,4%. Fra 2008 til 2009 falt den med 36,6%. Første halvår i 2008 nådde den over $130, der den toppet ut og raste ned til under $40 i november 2008. (Kilde: BP Statistical Review of World Energy.)

Jeg velger å utsette dommedag litt til.

Hadde vært interessant å vite hvor mye Knut Anton Mork har shortet i oljeaksjer i forkant av opptredenen i Dagsrevyen.

1814 var før min tid

Nå er det gått 200 år siden riksforsamlingen på Eidsvoll. Den ga oss en frihet. Vi ble herre i eget hus. Den samlet et folk, og legitimerte vår nasjon. I 200 år har vi hatt vår nasjonaldag. Vi har feiret vårt Norge og vært stolte av vår kultur.

Det er det ingenting galt med. Hvert eneste land i verden - og selv folk som ikke får kalle seg en egen nasjon - hedrer sin kulturarv, sine røtter, og er stolte av sin identitet.

Men nå er vi i 2014. Verden har gått fremover.

Vi trenger ikke lenger 17.mai, eller kongehus, eller flagg, for å symbolisere vår tilhørighet. Vi har Liverpool og Manu. Vi har Idol og Skal vi danse. Fortellingen om Norge står i Lonely Planet, og vårt profile picture er på Facebook.

Det offentlige Norge er ikke bakstreversk. Vi laget en spesialversjon av riksvåpenet til politibilene. Vi fjernet fedrelandssalmen fra kommunestyremøtene. Vi fjernet svinesteik fra institusjonsmenyene. Vi fjernet gudstjenesten fra skoleavslutningen. Vi fjernet riksvåpenet i sin helhet fra politibilene.

Vi er stolte av vårt land, vi verner om fellesskapet, og vi tar vare på hverandre.

Sånn er det blitt.

Dette bør gjenspeiles når vi nå fjerner riksvåpenet også fra passet og inviterer til et mer festlig design.

("Passet kan bli løveløst" - http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article9193863.ece)

Øltørste biskoper

Det er romjul og fri. Man kan bruke tid på å lese gammel norsk historie, samtidig som man unner seg en øl og konstaterer at verden har gått et lite stykke framover når Kristelig Folkeparti går inn for at polet kan holde åpent på Nyttårsaften.

Men det er et stykke igjen til der man var for 1000 år siden.

I følge den norske Gulatingsloven som eksisterte rundt år 1000 var det påbudt å brygge øl til gudenes ære ved vinter- og sommersolverv, samt vår og høstjevndøgn. Man var pålagt å komme til drikkelag for å hedre gudene, og kunne bli bøtelagt dersom man ikke møtte for å drikke til deres ære.

Dette ble faktisk videreført ved innføring av kristendommen og Magnus Lagabøte´s revisjon av Gulatingsloven. Men da drakk man selvfølgelig til ære for Sankta Maria og Jesus, konge og biskop.

Gulatingsloven fastsatte strenge straffer for en som ikke brygget øl. Hvis bonden ikke hadde brygget øl på tre vintre kunne han miste alt han eide; halvparten til biskopen, halvparten til kongen. I verste fall kunne man bli landsforvist om man ikke overholdt ølbryggingsloven.

Mengden man måtte brygge, var bl.a. fastsatt ut fra den samlede vekt av husbond og husfru. Men i tillegg måtte det være nok til biskopen og hans følge om de tilfeldigvis skulle komme forbi og trenge husly.

Skål, god romjul, og velkommen skal du være biskop!

Kilde: Norges gamle love indtil 1387 - Digitalarkivet - Universitetet i Bergen

Vis at du er mann Ottar!

På julaften skal man kanskje gjøre andre ting enn å kommentere politikk, men det er vanskelig å la være når man sitter og leser gårsdagens Klassekampen hvor Asta Beate Håland fra «Kvinnegruppa Ottar» utfolder seg i full blomst.

Hun er i harnisk fordi regjeringen har gjort noen prioriteringer på statsbudsjettet. Den forrige regjeringen hadde «foreslått tiltak for å øke kvinners deltakelse i demokratiske organer, og for å motvirke kjønnssegregert utdanning».

Det var foreslått å bruke 11,9 millioner «til å etablere et regionalt apparat for gjennomføring».

Regjeringen har altså funnet å kunne bruke 11,9 millioner på andre ting.

Asta Beate har også funnet ut hvorfor. «En økonomisk styrket kvinnebevegelse kan bety bråk, så dette var de ikke seine om å fjerne.»

Vi har en regjering bestående av 18 ministre. 9 av dem er kvinner. Det hadde helt klart «økt kvinners deltakelse i demokratiske organer» om 18 av 18 var kvinner, men siden vi har «kjønnssegregert utdanning» så blir det nå en gang slik at kvinner får ta seg av Forsvarsdepartementet og så får vi ta til takke med en mannlig Helse- og omsorgsminister.

Hemmelig og hemmelig, fru Blom

NRK lager stort innslag i Dagsrevyen om at Forsvarets Etterretningstjeneste har et hemmelig arkiv over ca 400 nordmenn i utlandet som enten er kilder, eller som kan tenkes å være aktuelle kilder til informasjon.

Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV er fortørnet:

«Hvis man e registrert med opplysningar om ein, hos ein av dei hemmelige tjenestane, da bør man få vite om det sjølv. Så eg meine dei 400 skal få vite om at dei er registrert og hvilke opplysningar som står om dei.»

Skulle i utgangspunktet tro at det lå litt i sakens natur at en hemmelig tjeneste har hemmelig arkiv.

Men siden alle kilder og potensielle kilder, nå skal få vite alt om hva som står om dem, så kan vi tenke oss følgende telefonsamtale:

"Hei Hassan. Det er E-Tjenesten. Takk for informasjonen vi fikk angående det vi trodde var en Al-Quaida leir. Fint å få avklart at det bare var en vanlig campingplass. Vi setter stor pris på informasjonen du gir oss. Men noen andre sier at onkelen din er instruktør der. Du forstår sikkert at vi er nødt til å sjekke hva det er onkelen din er instruktør for - på den campingplassen. Så vi bare noterer det litt i margen her. Men nå er du i alle fall informert."